AS Sulitjelma Gruber var et norsk gruve selskap som drev med utvinning av kobber, svovelkis, og sink i Sulitjelma, Fauske. Dette ble startet og drevet i privat vei fra 1887- 1891. Inntil 1933 var dette en svensk selskap. Som da ble kalt Sulitjelma AB.
Logoen for selskapet besto i 1892 av en S med symbolet for kobber. Symbolet for gruvedriften besto av to hammere.
Mons Andreas Petersen var den første som fant malm. Han var bosatt ved Øvrevatnet, men bodde sommers tider ved Langvannet. Der drev han med skog drift. ”Mons Petter” som han også ble kalt fant det han trodde var gull i 1858.
I 1881 startet ingeniør N. Bruun fra Bergen bygningen av flere stoller med flere funn av malm. Veiene ble utvidet og bedre og Bruun fraktet malmen til Fossen hvor det ble lagret i påvente av videre transport til Sjønstå med slede. Men til slutt ga også Bruun opp malmtransporten og gruvedriftet ble stanset for andre gang.
I 1886 fikk den svenske konsulen Nils Persson en prøve med Sulitjelmakis. Dette endte med at Persson kjøpte gruverettigheten av Bernard Kock for 100.000kr. Den høsten sendte Persson en svensk gruveingeniør med navn Alfred Hasselbom. For å ta nye prøver. Det ble gode tilbakemeldinger.
Tre år senere ble aktiebolaget i Sulitjelma stiftet og driften kom i gang for fullt.
Flere brakker og hus kom opp. Bygningen gikk raskt. Det første dampskipet med malm ble sendt fra Finneid høsten 1889. De første brakken ble bygget på Jakobs bakken sommeren 1890.
Sulitjelma banen
Grubene trengte en mer effektiv transportåre ut til fjorden.
I mai 1891 starten bygningen av jernbanen, og 15 oktober 1892 åpnet jernbanen mellom Sjønstå og Fossen. Dette ble raskt forlenget til Hellarmo. Det ble ferdig året etter. Jernbanen var Nord Norges første jernbaneanlegg.
Vekst
- 1901 bodde det rundt 1000 innbyggere i dalen.
- etter 10 år bodde det rundt 3000 innbyggere
- dette var da landets største produsent av kobberkis og svovelkis.
- 1912 kunne man se muligheten med smelte kobberet elektrisk. Det var da den første smelteovnen kom.
I 1933 ble gruvedriften endret fra svensk bedrift til norsk bedrift.
Fra Sulitjelma AB til A/S Sulitjelma gruber.
Andre verdenskrig
Kobber produksjonen var veldig viktig for tysk krigsindustri. Derfor ble Sulitjelma prioritert av okkupasjonsmaktene. Dette fikk forkjellige utslag i lokalsamfunnet.
Samtaler mellom ledelsen og sentrale tillitsvalgte skjedde i gruvene. De diskuterte eventuelle sabotasje tiltak for å senke produksjonen før tyskerne tok kontroll over selskapet, men av hensyn til befolkingen ble det besluttet å vurdere situasjonen fortløpende. De største krigsaktivitetene i Salten skjedde i mai og juni. Bodø ble bombet 27mai og Finneid 6juni. Men Sulitjelma slapp unna ødeleggelsen pga malm bedriften.
Motstand
Det var en del motstand fra befolkingen i Sulitjelma mot tyskerne. Tyskerne hadde et ønske om å bytte ut mange i grube ledelsen. Men di fant ingen med rett kompetanse og måtte la di ”gamle” fortsette sitt arbeid i grube ledelsen.
Ellers i krigen var kostholdet dårlig, men i Sulitjelma fikk de litt ekstra mat fordi høyt produksjons nivå var viktig for krigen. Å få nye arbeidsklær var også sjeldent, så mødrene i distriktet ble mestere på å lappe klær.
De største flukt rutene i nordland gikk over Sulitjelma. Grunnen var fordi det hadde nærhet til Sverige. En av di mest populære rutene gikk over Balvtnet til same byen Mavas i Sverige. Mens en annen rute gikk over Låmivatnet. De som rømte var for dem som ville unngå tvangsarbeid. Men senere i krigen rømte krigsfanger også denne ruta.
Historie
- Sulitjelma var det ingen innbyggere før 1848
- De første innbyggerne kom fra Sverige og bosatte seg i Dalen
- Lappen Mons Petter var den første som fant malm rundt 1860-tallet
- Gruvene lå på begge sidene av Langvannet. Dette er da opptil 650meter over havet.
Sulitjelma hotell
- Hotellet ble åpnet i 1982 og hadde da 50 rom.
- Hotellet ble bygd ut i 1993, og har nå restaurant og 60 rom.
- Hotellet var egentlig en representasjons skaps bolig ( direksjonsvilla) for Sulitjelma gruber.
- I bygningen vis a vis hotellet hadde direktøren for Sulitjelma gruber
Trykk på linken så blir du sendt videre til Sulisavisa som er en nettbasert avis om lokalsamfunnet Sulitjelma.




