Stiprosjektet

På denne siden havner de som er ferdige i stiprosjektet.

Målet med å være i stiprosjektet er å komme seg videre, videre ut i ordinært arbeid. Så hvor rart det nå enn høres ut, så er vi glade for alle som avslutter sitt arbeid i prosjektet. Formålet ligger også i navnet på bedriften vi jobber i, nærmere bestemt TIA som står for ”Tilbake I Arbeid”

Det at noen slutter betyr altså at noen er kommet seg ut i ordinært arbeid og at vi har plass til en ny person som kan begynne i prosjektet. Dobbel glede med andre ord.’

Første mann ut er:

 Hashmatolla Amirzadeh

Vi døper deg.

Vi var veldig spente på den nye fyren som skulle komme i laget. Vi hadde bare et navn å forholde oss til. Det navnet prøvde vi flere ganger å uttale. Mari sine forsøk endte mest ut i spytt og vokaler mens Raymond hørtes ut som en full russer når han prøvde seg. Det var da Mari kom med den glimrende ideen;  - kan vi ikke bare kalle han for Knut.

Harer og andre farlige dyr.

 

 Du er veldig ivrig på å lære det norske språket, dessverre for deg var ikke vi alltid like gode lærere.

En av de tingene vi husker best er den gangen språklig forvirring førte hare inn blant norske rovdyr, nærmere bestemt et sted midt i mellom ulv og bjørn.

Du og Raymond skulle rydde skog på Bjørnesletta oppe ved Okshola. Den første snøen hadde akkurat lagt seg og avslørte sporene til skogens innbyggere.

Rundt kaffebålet kom praten inn på forskjellige dyr i den norske fauna. Hvordan det nå var eller ikke var havnet hare altså inn blant rovdyrene.

Vi skjønner i dag din skepsis til å stå alene på Bjørneslette en gråkald vintermorgen med harespor som gikk i alle retninger rundt deg. Du vinket Raymond tilbake, så deg forsiktig rundt. Pekte ned på haresporene i snøen og hvisket til Raymond; - farlig?

 Etter dette har harespor i snøen alltid hatt en oppmuntrende effekt på laget.

God tur videre.

Du er en kjempe positiv person som kommer til å være dypt savnet i stiprosjektet. Din evne til å ta deg selv uhøytidlig er en flott egenskap som raskt gjorde deg til en i laget. Vi kommer til å savne den lune humoren din og din evne til å få jobben gjort.

Du har også gitt oss et innblikk i en annen kultur og lært oss mange ting.

Vi ønsker deg lykke til videre i din nye jobb og håper du ikke glemmer dine gamle arbeidskamerater og legger turen innom nå og da.

Hilsen alle i Stiprosjektet.

Roger Leivseth

Roger begynte som arbeidsleder i STI-prosjektet august 2009. Og vi påstår at uten den mannen har vi ikke vært der vi er i dag. Han fikk oss til å se verdien i daglig velikehold av utstyr, og bruke det som om det var vårt egent utstyr. Han hadde alltid noe nytt å fortelle. Vi var ofte på  tanken om det var sann eller oppfunnet historie han fortalte.  Han var en hjelpsom mann, med masse godt humør. Han kunne å si sin mening, å hadde kun egne meninger. Det er mange som savner han. Han sluttet i STI- prosjektet 31.12.09

Mange takk til Roger.

Mari Kristiansen

  

Mari er en fantstisk person. Det er mye liv og godt humør i henne. hun kommer med de mest utroligste kommentarene i alle slags sammenhenger. Hun er kjempe flink å arbeide, og er en veldig god venn med motorsagen. Med Mari i skogen, da går arbeidet unna. Alle sammen blir smittet av hennes gode humør, smiler fra øre til øre bestandig.

31.12.09 gikk Mari over til tre avd. Skal begynne som tømmer lærling.