Stiprosjektet

: Klikk for større bilde

Bildet viser vaskeplassen ved Jordbru.

Bildet av vaskeplassen slik den ser ut i dag.

I 1890-årene var det prøvedrift ved Neverhaugen jernmalmfelt, men like etter århundreskiftet ble gruven nedlagt da man den gang ikke lenger fant forekomstene drivverdige.

I 1870-åra fant Peder Vasshaug en ukjent malmsort i Nærheten av innmarka på gården Neverhaug. Funnet viste seg å være jernmalm. I 1875 ble det satt i gang et større undersøkelsesarbeid av malmfeltene. Undersøkelsene pågikk ett års tid og det ble utvunnet 450 tonn jernmalm som ble lagret i hele 12 år før det ble foretatt noe med den. Prøver og analyser av malmen ble gjort og det ble antydet noe usikkert et jerninnhold på 55%. Første prøvesmelting ble foretatt i begynnelsen av 1887 i Skottland. Resultatet av malmprøvene viste nå et jerninnhold på 45%. Selv om resultatet var dårligere enn antatt, ga man ikke opp tanken om gruvedrift.

I 1888 ble det foretatt nye skjerpingsarbeider, og i 1897 og fram til 1901 ble det startet ny prøvedrift ved malmleien på Neverhaugen. Malmen ble fraktet ned til renseriet på Jordbru, og i dag kan man tydelig se hvor man kjørte
malmen. Veien kalles ”Stullveien”. I alt ca. 3000 tonn jernmalm med et jerninnhold rundt 45% ble utvunnet ved Neverhaug jernmalmfelt i denne perioden. All denne prøvedriften gav underskudd. I 1938 ble det foretatt nye undersøkelser av malmfeltet som viste at det ikke fantes grunnlag for videre drift. Malmen inneholdt 75-80% kiselsyre – en stor ulempe ved smelting av malm. Driften ble altså ikke stanset av lavt jerninnhold på malmen, men pga. høy kiselsyreinnhold. Malmdraget er 8 km langt og ligger i retningen Hømmervatn-Halsvatn-Halshaugan. Tykkelsen på malmåra er 0,5—10 m. I dag står bare grunnmuren igjen etter renseriet på Jordbru og det eneste som står uforandret etter gruvearbeidet , er selve gruva.

NB! Gruva er rasfarlig!

(gjengitt med tillatelse fra Ottar Hansen)

stullveien2